Bachelorstudiet i samfunnsøkonomi med datavitenskap ved Handelshøgskolen - UiT er et treårig studium. Totalt teller studiet 180 studiepoeng. Bachelorstudiet i samfunnsøkonomi med datavitenskap gir en innføring i samfunnsøkonomiske metoder og datavitenskapelige verktøy til å analysere både teoretiske og praktiske samfunnsøkonomiske problemstillinger. For å utføre analyser vil kandidatene lære å kode i programmeringsspråkene Python og R. Kandidater vil anvende digitale verktøy for å utføre egne analyser som presenteres i forskjellige formater, rettet mot ulike målgrupper. I løpet av bachelorprogrammet samler kandidatene en portefølje av arbeid som lagres som en digital dokumentasjon av de ferdighetene som de har tilegnet seg.
Emner
1. Semester
Bed-1007
Matematikk for økonomer
Sok-1003
Python-lab
Sok-1004
Økonomiske emner og programmering
2. Semester
Sok-1005
Datavitenskap for økonomer
Sok-1006
Mikroøkonomi - Økonomisk atferd, markeder og priser
Sok-1016
Makroøkonomisk analyse og økonomisk politikk
3. Semester
Sok-2008
Den nordiske modellen
Sok-2009
Økonomi, statistikk og programmering
4. Semester
Sok-2011
Bærekraftig økonomisk vekst
Sok-2012
Økonomiske insentiver
Sok-2030
Næringsøkonomi og konkurransestrategi
5. Semester
Bed-2020
Investering og finansiering
Sok-2013
Økonomisk globalisering
Sok-2014
Kostnads- nytteanalyse i teori og praksis
6. Semester
Fil-0700
Examen philosophicum, Tromsøvarianten
Sok-2209
Bacheloroppgave i samfunnsøkonomi
Bed-1007 Matematikk for økonomer
10 STP
Bed-2020 Investering og finansiering
10 STP
Innhold
Målet er å lære om finansiell beslutningstaking og økonomisk prosjektanalyse, og vi ser på hvordan usikkerhet kan kontrolleres og prises i et finansmarked.
Hva lærer du
Etter fullført emne skal en kandidat:
KUNNSKAP
ha bred kunnskap om nåverdibegrepet og kjenne til grunnlaget for tidsverdien av penger
forstå relasjonen mellom bruken av netto nåverdi som beslutningskriterium for investeringer og eiernes økonomiske interesser i foretaket
kjenne til andre vurderingsmetoder for investerings- og finansierings-prosjekter
FERDIGHETER
kunne beregne risikojusterte avkastningskrav for å estimere alternativ-kostnaden til kapital
kunne budsjettere beslutningsrelevant kontantstrøm for investerings- og finansieringsbeslutninger, og gjennomføre lønnsomhetsanalyser basert på netto nåverdi under hensyn til eventuell skatt, inflasjon, gjeldsfinansiering og risiko med tilhørende avkastningskrav
kunne beregne internrente og kunne anvende den i ulike finansierings-beslutninger
kunne analysere risikoen i investeringsprosjekter når totalrisikoen er relevant, og anvende den for å etablere et risikojustert avkastingskrav
kunne utvikle simulerbare finansmodeller i regneark
GENERELL KUNNSKAP
kunne vurdere lønnsomheten av investerings- og finansieringsbeslutninger, med vekt på tidsverdien av penger, håndtering av risiko og beregning av relevante kontantstrømmer.
ha innsikt i kapitalverdimodellen
ha overordnet forståelse for verdien av fleksibilitet i investeringsprosjekter
Undervisning
Arbeidsformer vil være forelesninger, oppgaveseminarer, seminarer o.l. Studentene må påregne å delta i gruppearbeid. Excel blir brukt til det praktiske analysearbeidet. Emnet forutsetter i utgangspunktet tilstedeværelse på det studiested som gir undervisningen i emnet. Emnet er ikke tilrettelagt for studenter som ikke kan delta på undervisning, i gruppearbeid o.l.
Fil-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten
10 STP
Innhold
Emnet er organisert rundt fem tema: Mennesket, kunnskap, etikk, politikk og natursyn og vitenskap.
Kurset gir en innføring i filosofiske diskusjoner knyttet til menneskets natur og virksomhet, menneskelig kunnskap og kunnskapsproduksjon, grunnleggende spørsmål knyttet til moralsk og politisk aktivitet, vitenskapelig tenkning og ulike oppfatninger om naturen.
Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat:
Kunnskap og forståelse
Kurset tar for seg følgende spørsmål: Hva vil det si å være et menneske? Hva er kunnskap? Hva er rett og galt? Hva er et rettferdig samfunn? Hva er naturen? Hva er vitenskap? Studenten skal kunne
Forklare hva spørsmålene går ut på.
Forklare filosofiske begreper som brukes for å diskutere dem.
Forklare sentrale teorier som forsøker å besvare dem.
Forklare argumenter for og mot teoriene.
Ferdigheter
Studentene skal kunne
Anvende de filosofiske begrepene og teoriene i nye sammenhenger og på konkrete eksempler.
Identifisere argumentasjonen i en tekst.
Vurdere og kritisere argumenter på et grunnleggende nivå.
Generell kompetanse
Studentene skal kunne
Reflektere selvstendig og kritisk.
Uttrykke seg på en akademisk måte.
Delta i en muntlig akademisk diskusjon.
Utforme en akademisk tekst.
Undervisning
Undervisningen går over 9 - 12 uker og består av forelesninger (2t pr. uke) og seminarer (3t pr. uke). Seminarene er innrettet mot ulike fagområder, uten at det skaper noen bindinger for senere studier.
Emnet evalueres en gang pr. programperiode, med midt- eller sluttevaluering. Evalueringen foretas skriftlig eller muntlig. Denne gjennomgås av faglærer og drøftes i programstyret.
Sok-1003 Python-lab
5 STP
Sok-1004 Økonomiske emner og programmering
15 STP
Sok-1005 Datavitenskap for økonomer
10 STP
Sok-1006 Mikroøkonomi - Økonomisk atferd, markeder og priser
10 STP
Sok-1016 Makroøkonomisk analyse og økonomisk politikk
10 STP
Sok-2008 Den nordiske modellen
20 STP
På innføringskursene i mikroøkonomien lærer man at samfunnets velferd blir maksimert under fullkommen konkurranse. I virkeligheten er de fleste markedene ufullkomne og preget av markedssvikt. Markedssvikt sammen med fordelingshensyn er årsaker til at offentlig sektor har en stor rolle i moderne økonomier. De nordiske landene har store offentlig sektorer og høyt skattenivå, men også veldig høy levestandard. Dette forklares med den nordiske samfunnsmodellen. Sentrale trekk ved modellen er økonomisk styring, offentlig velferdspolitikk, og organisert arbeidsliv. Formålet med dette kurset er å gi innsikt i sentrale trekk ved den nordiske samfunnsmodellen, og å gi en forståelse av offentlig inngrep i økonomien og innblikk i velferdsøkonomiske problemstillinger. Det vil bli lagt spesiell vekt på de teoretiske argumentene bak velferdsordningenes innretning og omfang og på de insentivproblemene som oppstår i skjæringspunktet mellom velferdsstat og marked.
Hva lærer du
Kunnskap
Studenten
· Har grunnleggende kunnskap om bakgrunnen for, og ulike politiske og moralfilosofiske begrunnelser for velferdsstaten
· Har kunnskap om hvordan effektivitet, rettferdighet og insentivproblemer påvirker arbeidsmarkedet og ulike velferdspolitiske ordninger
· Har kunnskap om hvordan ulikhet defineres og operasjonaliseres i normative analyser
· Har kunnskap om beskatningens samfunnsøkonomiske kostnader og begrensninger
· Har kunnskap om hvordan arbeidsmarkedet fungerer, blant annet trekantssamarbeidets rolle i lønnsdannelsen, og hvordan familie-, innvandrings- og likestillingspolitikken påvirker sysselsetting og verdiskaping
· Forstår teoretiske argumentet bak viktige overføringsordninger i folketrygden og disinsentiveffekter knyttet til disse
· Forstår offentlig sektor sin rolle i utdannelses- og helsesektoren
Ferdigheter
Studenten kan
· Inkorporere politiske og moralfilosofiske teorier i analyse av velferdsstaten
· Analysere hvordan en effektiv allokering av ressursene kan oppnåes i imperfekte markeder
· Analysere og drøfte relasjonen mellom forsikringsmarkeder og sosialforsikringssystem
· Utføre analyser av fattigdom, ulikskap og velferd
· Analysere ulike overføringsordninger opp mot effektivitet, fordeling og insentiveffekter
· Anvende offentlig tilgjengelig statistikk for å analysere aktuelle problemstillinger innen faget
Generell kompetanse
Studenten
· Har innsikt om relevante problemstillinger relatert til velferdsstaten
· Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og benytte både økonomisk teori og empiriske data for å analysere problemstillinger knyttet til velferdsstaten i tråd med etiske krav og retningslinjer.
· Kan formidle sentrale teorier, problemstillinger og løsninger i grafisk, analytisk og muntlig form.
· Er i stand til å delta i samfunnsdebatten om velferdspolitikkens ulike virkemidler og deres bærekraft.
Sok-2009 Økonomi, statistikk og programmering
10 STP
Sok-2011 Bærekraftig økonomisk vekst
10 STP
I løpet av de to siste århundrene har verdenen opplevd en enestående vekst i materiell velferd og befolkningsstørrelse. Andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom har minket markant, og levealderen har økt. I samme periode har verdenen opplevd stigende temperaturer og minkende biodiversitet.
Kurset har som mål å gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor bærekraftig økonomisk vekst. Kandidater vil lære hvordan nivå og vekst i materiell velferd bestemmes på lang sikt, hvordan vi kan forstå forskjeller i velferd mellom ulike land og over tid, og de utfordringer verden står overfor i forhold til klimaendringer og ødeleggelse av miljø.
Hva lærer du?
Kunnskap
Kandidaten
Har bred kunnskap om grunnleggende teorier innenfor økonomisk vekst
Har kunnskap om drivkrefter bak demografiske endringer, inklusive befolkningsvekst, og konsekvensene av dette på økonomisk vekst
Kjenner til hvordan økonomisk vekst og befolkningsvekst påvirker og blir påvirket av fattigdom og inntektsfordeling.
Har kunnskap om hvordan endelige ressurser, markedssvikt og klimaendringer påvirker økonomisk vekst og vice versa.
Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor makroøkonomiske teorier om økonomisk vekst og bærekraftig vekst.
Kan oppdatere sin kunnskap innenfor teorier om bærekraftig økonomisk vekst.
Kjenner til historie og tradisjoner knyttet til økonomisk vekst, samt egenarten og plassen i samfunnet for disse faglige områder
Ferdigheter
Kandidaten
Kan bruke teorier om økonomisk vekst på grunnleggende praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg. Herunder gi en teoretisk og analytisk beskrivelse av og begrunnelse for:
Hva som driver økonomisk vekst på lang sikt og årsaker til at noen land er rike og andre er fattige
Hvordan teknologisk utvikling og endelige ressurser påvirker mulighetene til økonomisk vekst
Hvordan demografi henger sammen med økonomisk vekst
Hvordan ikke-fornybare naturressurser og klimaendringer påvirker mulighetene for økonomisk vekst og velferd
Institusjoner og statens rolle for bærekraftig vekst i en verden med markedssvikt, endelige og ikke-fornybare ressurser
Kan reflektere over egen faglig utøvelse innenfor økonomisk vekst og justere denne under veiledning
Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff innenfor bærekraftig økonomisk vekst og knytte dette til en problemstilling
Kan bruke relevante matematiske verktøy sammen med grafisk og muntlig illustrasjon for å analysere problemstillinger knyttet til økonomisk vekst.
Kan bruke relevant data for å gjøre enkle empiriske analyser knyttet til bærekraftig økonomisk vekst.
Generell kompetanse
Kandidaten
Har innsikt i relevante problemstillinger innenfor bærekraftig økonomisk vekst
Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter og benytte teorier innenfor bærekraftig økonomisk vekst for å analysere problemstillinger knyttet til disse faglige områder i tråd med etiske krav og retningslinjer
Kan formidle sentrale teorier, problemstillinger og løsninger innenfor bærekraftig økonomisk vekst.
Har evne til å synliggjøre problemstillingen og løsningen både i grafisk, analytisk og i muntlig form.
Kan utveksle synspunkter med andre med ulik bakgrunn innenfor teorier om bærekraftig økonomisk vekst og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
Kjenner til nytenking innenfor teorier om bærekraftig økonomisk vekst
Sok-2012 Økonomiske insentiver
10 STP
Innhold
I dette faget lærer studenten å forstå hvordan mennesker responderer på insentiver i enkle strategiske situasjoner. Faget tar utgangspunkt i adferdsøkonomiske teorier for hvordan menneskelig tenkning og adferd i noen situasjoner systematisk avviker ifra det rasjonelle på predikerbare måter. Vi ser også på forståelse av rettferdighet, forholdet mellom nytte i nåtid og fremtid, og, klassiske biaser i beslutningstaking. Videre diskuteres det hvordan økonomiske eksperimenter brukes til å kartlegge menneskelig adferd. Faget har tre deler. Del en utvikler forståelse for rasjonalitet og brudd på rasjonalitet. Del to tar for seg ett sett med teorier og funn som kategoriserer systematiske brudd på rasjonalitet. Del tre tar for seg eksperimentell økonomi.
Hva lærer du
KUNNSKAP
Kandidaten
· har bred kunnskap om adferdsøkonomi
· har bred kunnskap om grunnleggende teknikker til å analysere adferdsendring
· kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor samfunnsøkonomiske eksperimenter og adferdsøkonomiske studier av insentiver
· kan oppdatere sin kunnskap innenfor adferdsøkonomi ved å bruke egnede kilder
· kjenner til adferdsøkonomien og den eksperimentelle økonomiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
FERDIGHETER
Kandidaten
· kan anvende adferdsøkonomiske modeller på grunnleggende praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg, for eksempel: forklare hva som er sentrale elementer i en analyse av hvordan mennesker responderer på insentiver
· kan kritisk vurdere bruk av ulike løsningsbegreper for ulike situasjoner hvor beslutninger tas
· kan reflektere over egen faglig utøvelse innenfor grunnleggende adferdsøkonomisk analyse og justere denne under veiledning
· kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til praktiske problemstillinger innenfor adferdsøkonomi
· kan designe et enkelt eksperiment med bruk av kontrollgrupper
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten
· kan redegjøre for systematiske forskjeller mellom rasjonell adferd og observert adferd
· kan planlegge og gjennomføre et enkelt eksperiment som belyser ett adferdsøkonomisk spørsmål
· kan utveksle synspunkter på adferdsøkonomiske problemstillinger med andre med lignende fag bakgrunn
Sok-2013 Økonomisk globalisering
10 STP
Økonomisk globalisering kan defineres som verdensomspennende (global) gjensidig avhengighet gjennom handel i varer og tjenester, flyt av kapital og arbeidskraft samt informasjon og idéer. Den har økt dramatisk over de siste 200 år, men ikke uavbrutt. Det var en markert nedgang mellom første og annen verdenskrig og den seneste tiden med handelskrig mellom verdens to største økonomier, pandemi og Brexit viser tydelig at vi ikke kan ta økende globalisering for gitt.
I kurset tar vi for oss samfunnsøkonomiske tilnærminger til noen sentrale former for globalisering: modeller for handel og flyt av arbeidskraft og kapital mellom land (internasjonal økonomi), og modeller for handel og arbeidsvandring mellom regioner (geografisk økonomi). Vi ser også på hvordan effekter av globalisering kan analyseres empirisk basert på å kombinere ulike teoretiske tilnærminger, strukturell økonometri, og tilgjengelige data (kvantitativ spatial økonomi).
Hva lærer du
Kunnskap
Kandidaten har
· kjennskap til globalisering i et historisk perspektiv
· kjennskap til datakilder og empiriske tilnærminger som kan brukes for empiriske analyser
· kunnskap om positive og negative sider ved globalisering
· kunnskap om samfunnsøkonomiske modeller som kan forklare sentrale trekk ved globalisering
Ferdigheter
Kandidaten kan
· begrunne og sette opp relevante samfunnsøkonomiske rammeverk for prinsipielle analyser
· utføre enkle modellbaserte analyser
· tolke implikasjoner og resultater fra kvantitative spatiale modeller
Generell kompetanse
Kandidaten
· forstår betydningen og relevansen av generelle likevektsmodeller sammenlignet med partielle modeller
· kan på selvstendig grunnlag finne fram til forskningslitteratur og begrunne hvorfor den er relevant
· kan lese og forstå forskningslitteratur og formidle forskningsbasert innsikt til ikke-økonomer
Sok-2014 Kostnads- nytteanalyse i teori og praksis
10 STP
Offentlige ressurser er knappe, og mange gode formål konkurrerer om tilgjengelige midler. Det er derfor viktig at prioriteringen mellom ulike formål, enten dette foretas på administrativt eller politisk plan, er velbegrunnet og rasjonell. Nytte-kostnadsanalyse er et analyseverktøy for allokering av knappe ressurser, og brukes for å vurdere lønnsomhet i ulike typer store offentlige prosjekt.
Kurset vil dekke grunnleggende teoretiske og metodisk/empiriske forhold, og flere case vil bli benyttet for å anskueliggjøre temaet.
Hva lærer du
Kunnskap
Studenten har
• grunnleggende kunnskap om gjennomføringen av en nytte-kostnadsanalyse
• kunnskap om ulike metoder for å måle nytte og velferd
• kunnskap om hvordan man samler inn relevante data for nytte-kostnadsanalyse
• kunnskap om hvordan man estimerer virkninger som inngår i en nytte-kostnadsanalyse
• kunnskap om hvordan nytte-kostnadsanalyser er relevante for politikkutformingen og dens styrker og svakheter med nytte-kostnadsanalyse som grunnlag for offentlige beslutninger
Ferdigheter
Studenten kan
• forstå det teoretiske grunnlaget for nytte-kostnadsanalyser
• forstå hvordan man kan bruke økonomisk teori for å vurdere kostnader, betalingsvillighet og velferd
• forstå det normative grunnlaget for nytte-kostnadsanalyser
• forstå nytte-kostnadsanalysens relasjon til begrepene samfunnsøkonomisk effektivitet og fordeling
Generell kunnskap
Studenten kan
• samle inn relevant data som legges til grunn for en nytte-kostnadsanalyse
• gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse på en begrenset problemstilling ved bruk av egnet verktøy
• presentere resultatene i ulike form for både fagpersoner og andre.
Sok-2030 Næringsøkonomi og konkurransestrategi
10 STP
Innhold
En grunnleggende forståelse av hvordan markeder og bransjer fungerer er viktig kunnskap både for bedrifter som skal utforme en strategi for å overleve og tjene penger i markedet, og for myndigheter som skal påse at markedene fungerer på en god måte sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Kurset tar blant annet for seg bedriftenes valg av strategi når de skal forholde seg til andre aktører: leverandører, kunder, konkurrenter og myndigheter.
KUNNSKAP
Kandidaten…
har bred kunnskap om hvordan næringsøkonomisk analyse kan benyttes for å analysere strategisk interaksjon mellom bedrifter
har kunnskap om grunnleggende teknikker i næringsøkonomisk analyse
kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor næringsøkonomi og konkurransestrategi
kan oppdatere sin kunnskap innenfor næringsøkonomisk analyse
kjenner til næringsøkonomiens og konkurransestrategiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
FERDIGHETER
Kandidaten…
kan anvende næringsøkonomiske modeller på grunnleggende praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg, for eksempel:
kan analyser konkurranseforhold og øvrige rammebetingelser som påvirker bedrifters tilpasning og likevekt i markedet, hvilke elementer som påvirker bedrifters valg av strategier i forhold til ulike andre aktører (herunder leverandører, kunder, konkurrenter og myndigheter)
kan vurdere hvordan bedrifter strategisk kan opptre i markeder for å oppnå konkurransefordeler og/eller redusert konkurranse
kan redegjøre for hvordan ulike former for nærings- og konkurransepolitikk kan påvirke bedrifters atferd, samt kan utvikle en strategi tilpasset bedriftens posisjon i markedet og de konkurranseforhold bedriftens opererer under.
kan reflektere over egen faglig utøvelse innenfor næringsøkonomisk analyse og justere denne under veiledning
kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til en problemstilling innenfor næringsøkonomi og konkurransestrategi.
kan anvende relevante faglige verktøy, for eksempel grafisk illustrasjon og enklere matematisk analyse, for å analysere grunnleggende konkurransestrategiske problemstillinger.
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten…
har kunnskap om relevante problemstillinger innenfor næringsøkonomien.
har generell kunnskap over feltet konkurransestrategi og kan bidra til å utforme en strategi for bedriften som er tilpasset både markedssituasjon og konkurranseforhold som bedriften står overfor.
kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor næringsøkonomisk analyse alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
kan presentere sentrale teori i faget, næringsøkonomiske problemstillinger og løsninger på disse både i grafisk, matematisk og muntlig form.
kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor næringsøkonomisk analyse og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor næringsøkonomisk forskning.
Undervisning
Undervisningsformen vil være en kombinasjon av forelesninger, seminar, gruppearbeid, presentasjoner og tilbakemeldinger, med fokus på problembasert læringsmetode. Studentene må påregne å delta i obligatorisk gruppearbeid.
Sok-2209 Bacheloroppgave i samfunnsøkonomi
20 STP
Emnetype
Emnet er forbeholdt programstudenter og kan ikke tas som enkeltemne. Emnet tas i det siste semesteret av studiet.
Emnets innhold
Bacheloroppgaven er den avsluttende delen av bachelorgraden i økonomi og administrasjon og bachelorgraden i ledelse, innovasjon og marked. Oppgaven er en selvstendig problem- og metodeorientert oppgave, som gjennomføres som et prosjekt. Oppgaven bør ta utgangspunkt i en realistisk problemstilling, der kunnskap fra flere av studiets fagområder benyttes. Det er utviklet egne retningslinjer og formelle dokumenter for bruk i forbindelse med bacheloroppgaven.
Læringsutbytte
Studentene skal gjennom bacheloroppgaven få trening i å planlegge, gjennomføre og presentere et større selvstendig arbeid innenfor ett eller flere av studiets fagområder.
Kunnskapsmål
Ha kjennskap til begreper og metoder som brukes i akademisk oppgaveskriving.
Kunne bruke tverrfaglige kunnskaper fra bedriftsøkonomiske og administrative fag til å belyse et problem.
Ha kunnskaper om forskningsetikk.
Ferdighetsmål
Kunne reflektere over og formulere konkrete problemstillinger og drøfte disse med utgangspunkt i en faglig begrunnet tilnærming og metode.
Kunne gjennomføre enkle datainnsamlinger og analyser.
Kunne framstille informasjon og fagstoff slik at det belyser en problemstilling gjennom et selvstendig skriftlig arbeid.
Kunne skrive en oppgave der et sammensatt problem analyseres ved hjelp av teori og empiri og kandidaten konkluderer selvstendig.
Generell kompetanse
Ha kunnskap og kompetanse i å planlegge og gjennomføre et større selvstendig arbeid med bruk av samfunnsvitenskapelig metode.
Kan anvende faglig kunnskap og teorier for å forstå og forklare praktiske problemstillinger.
Kan reflektere over prestasjoner underveis i prosessen, og gjøre justeringer basert på egne refleksjoner og veiledning.
Beskrivelse av eksamen for kurset
Arbeidskrav: Det vil være 1-3 arbeidskrav i emnet. Retningslinjer og tidsfrister for disse vil bli lagt ut på kursets canvas-side.
Emnet vurderes gjennom: Skriftlig bacheloroppgave (Teller 100 % av sluttkarakteren)